Gran Canarias øyregjering har annonsert et ambisiøst prosjekt for å redde Maspalomas’ sanddyner.
Årsaken til at sanddynene er truet, er at de naturlige vindmønstrene har blitt forstyrret, dette på grunn av den massive utviklingen av feriestedet de siste 60 årene.
Planen innebærer å flytte sand og installere sandbarrierer som skal reduser bevegelsen og gjøre det mulig å bygge dynene opp naturlig.
Den første fasen av prosjektet har et budsjett på 1.155.000 euro.
Planen er å flytte 60.000 kubikkmeter sand fra kysten ved Punta de la Bajeta tilbake til den østlige enden av sanddynene i Playa del Inglés.
Punta de la Bajeta er tangen av sand som danner delelinjen mellom Maspalomas og stranden i Playa del Inglés. Det er her sand fra sanddynene forsvinner i havdypet.
Regjeringen vil også installere 78 eksperimentelle enheter for opptak av sand, som også skal hindre sand fra å blåse vekk.
Det vil også plante 350 balacones (Traganum moquinii), en pante som opprinnelig fantes i dette området. Denne planten har evnen til å binde sanden med sine røtter og fremme dannelsen av nye sanddyner.
Den første eksperimentelle overføringen av sand skal finne sted i oktober 2018, og etter dette planlegger regjeringen å studere nivået på bevegelse i sanden. Dette vil forhåpentligvis gi svar på hvor mye sand man trenger å flytte hvert år for å stabilisere sanddynene.
Påfyllingen av sand vil finne sted på de tidene av året da det er færrest turister, og arbeidet vil foregå om natten.
En annen del av prosjektet er å gjenopprette de åtte kilometer med gangstier som krysser over sanddynene og oppfordre folk til å bruke dem. Når folk går på stiene over sanddynene, påvirker det ikke økosystemet. Å gå på kryss og tvers utenom stiene kan skade plantene og øke hastigheten på sandtapet.
En ledende teori om opprinnelsen til sanddynene er at de ble dannet plutselig i 1755 på grunn av en enorm tsunami i Atlanterhavet. Den samme bølgen ødela Lisboa på allehelgensdag og drepte opp til 100 000 mennesker.
Geologer mener at dette også endret havbunnen i Maspalomas og dynget opp sanden som i dag danner Maspalomas sanddyner og økosystem.
Prøver av jorda under sanddynene viser at de ble dannet raskt, og det fins ingen omtale av sanddyner på Maspalomas i noen av de historiske krønikene før rundt år 1800.
Før utviklingen av turismen tok til, var sanddynene mye villere enn de er i dag, og lagunen var mye større. Tidlige naturforskere som besøkte sanddynene på 1800-tallet, rapporterte om ender og terner som hekket i sanddynene, tillegg til et stort antall trekkfugler.
Fram til 1960-tallet, da turismen startet, var sanddynene omgitt av hveteåkrer og tomatplantasjer.
Sanddynene på Maspalomas er i fare grunnet tap av sand
Saddynene ved strendene i Maspalomas og Playa del Inglés er et fantastisk skue, men de krymper dessverre. Langsomt, men sikkert. Eksperter hevder at sanddynene, som er et naturreservat og et område med spesiell vitenskapelig interesse, mister sand med en hastighet på 45 000 kubikkmeter per år. Faktisk antar man at de høyeste sanddynene har krympet flere meter de siste 60 årene. Før turistanleggene i Playa del Inglés og Campo Internacional ble utviklet, spredte vinden sand gjennom dynene. Etter hvert har turistanleggene blokkert denne naturlige vindsyklusen, og sanden blåser i stedet ut på havet. Gran Canarias regjering planlegger nå å forhindre dette tapet med et banebrytende prosjekt, kalt Masdunas, som går ut på å fylle opp den tapte sanden og begrense bevegelsen. Håpet er at prosjektet Masdunas skal stoppe tapet av sand og beskytte sanddynes økosystem og det sjeldne dyre- og plantelivet der.
Redningsprosjektet for Maspalomas’ sanddyner: Slik virker det
Den første fasen av prosjektet har et budsjett på 1.155.000 euro.
Planen er å flytte 60.000 kubikkmeter sand fra kysten ved Punta de la Bajeta tilbake til den østlige enden av sanddynene i Playa del Inglés.
Punta de la Bajeta er tangen av sand som danner delelinjen mellom Maspalomas og stranden i Playa del Inglés. Det er her sand fra sanddynene forsvinner i havdypet.
Regjeringen vil også installere 78 eksperimentelle enheter for opptak av sand, som også skal hindre sand fra å blåse vekk.
Det vil også plante 350 balacones (Traganum moquinii), en pante som opprinnelig fantes i dette området. Denne planten har evnen til å binde sanden med sine røtter og fremme dannelsen av nye sanddyner.
Den første eksperimentelle overføringen av sand skal finne sted i oktober 2018, og etter dette planlegger regjeringen å studere nivået på bevegelse i sanden. Dette vil forhåpentligvis gi svar på hvor mye sand man trenger å flytte hvert år for å stabilisere sanddynene.
Påfyllingen av sand vil finne sted på de tidene av året da det er færrest turister, og arbeidet vil foregå om natten.
En annen del av prosjektet er å gjenopprette de åtte kilometer med gangstier som krysser over sanddynene og oppfordre folk til å bruke dem. Når folk går på stiene over sanddynene, påvirker det ikke økosystemet. Å gå på kryss og tvers utenom stiene kan skade plantene og øke hastigheten på sandtapet.
Den fascinerende historien om sanddynene i Maspalomas
En ledende teori om opprinnelsen til sanddynene er at de ble dannet plutselig i 1755 på grunn av en enorm tsunami i Atlanterhavet. Den samme bølgen ødela Lisboa på allehelgensdag og drepte opp til 100 000 mennesker.
Geologer mener at dette også endret havbunnen i Maspalomas og dynget opp sanden som i dag danner Maspalomas sanddyner og økosystem.
Prøver av jorda under sanddynene viser at de ble dannet raskt, og det fins ingen omtale av sanddyner på Maspalomas i noen av de historiske krønikene før rundt år 1800.
Før utviklingen av turismen tok til, var sanddynene mye villere enn de er i dag, og lagunen var mye større. Tidlige naturforskere som besøkte sanddynene på 1800-tallet, rapporterte om ender og terner som hekket i sanddynene, tillegg til et stort antall trekkfugler.
Fram til 1960-tallet, da turismen startet, var sanddynene omgitt av hveteåkrer og tomatplantasjer.
