EU-domstolen med avgjørelse om urettferdig arveavgift for ikke bofaste

EU-domstolen slår fast at den spanske loven om avgift på arv og gaver strider mot EUs lovgivning når den behandler bofaste og ikke bofaste ulikt.

EU-domstolen erklærte tidligere denne måneden at arve- og gaveavgiften i Spania bryter med EUs lovgivning ved at den tillater forskjellsbehandling mellom personer som er bofaste og ikke bofaste i Spania, hvor ikke bofaste avkreves høyere avgifter enn bofaste, siden det bare er bofaste personer som kan benytte seg av skattefordelene og fradragene som bevilges av de selvstyrte regionene. EU-kommisjonen brakte saken inn for EU-domstolen i 2012, og domstolen har nå gitt kommisjonen medhold i at en slik forskjellsbehandling i skattesystemet utgjør en begrensning på fri flyt av kapital.

I Spania er arveavgiften en avgift pålagt av staten, men ansvaret for å innkreve, administrere og fastsette satser, fradrag og skattefordeler har lenge vært et ansvar for den enkelte regionen.  De fleste regioner har etablert et system med rabatter og fradrag for de som er bofaste i regionen. Personer som er bofaste i et annet land, har derimot vært nødt til å betale inn avgiften i henhold til satsen som foreligger fra statsmyndigheten, og den er vanligvis høyere enn den avgiftssatsen som i praksis gjelder i regionene.

Det understrekes i domsavsigelsen at fordelen av skattefradragene bare gjelder når en person har tilknytning til den autonome regionens territorium, og at de som ikke har en slik tilknytning, blir ilagt en høyere avgift, noe som reduserer verdien av arven eller gaven. I henhold til domstolens lovgrunnlag innebærer en slik situasjon en restriksjon på fri flyt av kapital – noe som utgjør en av grunnpilarene i EU-strukturen.

EU-domstolen konkluderer med følgende utsagn: «Kongedømmet Spania har, ved å tillate forskjellsbehandling i avgiftsbeskatning av arv og gaver på bakgrunn av bosted, ikke handlet i samsvar med slik de er pålagt i henhold til artikkel 63 i EF-traktaten og artikkel 40 i EØS-avtalen av 1. mai 1992.»

Denne dommen kan ikke ankes, og Spania er nødt til å følge den. En umiddelbar konsekvens er at loven må endres slik at det ikke lenger blir praktisert en slik avgiftsmessig forskjellsbehandling. Dette kan imidlertid ta tid, fordi det er en komplisert prosess å endre på det gjeldende lovverket for at det skal samsvare med domsavsigelsen. En mulig løsning kan være å samordne arveavgiften (som blir innkrevd i alle regioner med unntak av Navarra og Baskerland) i hele det spanske territoriet, noe som vil svekke betraktelig den styringsmakten regionene har hatt fram til nå. Andre typer løsninger for å få en slutt på forskjellebehandlingen av ikke bosatte kan føre til at innbyggere i regioner som har lave eller ingen skattefradrag, vil føle seg urettferdig behandlet sammenlignet med ikke bofaste.

Selv om dommen ikke sier noe om eventuelle krav på tilbakebetaling av avgifter som ikke bosatte allerede har betalt, viser et Google-søk med teksten «Spanish inheritance tax reclaim» at det allerede er en god del nettsteder som tilbyr tjenester på dette området.

Når det gjelder Kanariøyene, er det knapt noen forskjell mellom den statlige og den regionale avgiftssatsen, og de fleste rabatter og fradrag som har blitt innført siden 2008, forsvant i juni 2012 på grunn av finanskrisen.

For framtida antar man at det går mot å avskaffe arveavgiften i sin helhet, noe som sannsynligvis ville vært en realitet allerede hvis det ikke hadde vært for finanskrisen og behovet for midler i den offentlige forvaltningen.

Kilder: El País Economía, Expansion.com, Cinco Días, La Vanguardia.com

Oversatt av Monica Kanne